Oversikt over språkarbeidet til Ivar Aasen og Knud Knutsen

I denne artikkelen skal jeg gi en oversikt over språkarbeidet til to store figurer innenfor norsk språkhistorie. Både Ivar Aasen og Knud Knutsen hadde en ide om hvordan de ville at språket skulle være. Begge disse to var veldig engasjert og ivrig i utviklingen av skriftspråket i Norge. Ivar Aasen la grunnlaget for landsmålet eller nynorsk mens Knud Knutsen var kjent som bokmålets far, grunnleggeren av bokmål.

 

Ivar Aasen

Ivar Aasen var en dikter og en språkforsker. Han var tidlig begeistret for språk og viste spesiell interesse for grammatikk. Han likte ikke at det norske språket hadde blitt så påvirket av dansk. Han var veldig klar på at Norge måtte ha et eget språk for å vise sin selvstendighet og uavhengighet. Han ønsket å skape et skriftspråk i Norge som ikke var danskinspirert. Ivar Aasen fikk et stipend av Vitenskapsselskapet i Trondheim, hvorpå han skulle reise rundt i Norge og granske alle dialektene og se hvilket av dem som var nærmest det tapte språket (gammelnorsk). Han la merke til at sørlandsdialekten var sterkt preget av det danske språket og hadde lite tegn til gammelnorsk. Derfor tok han nesten ingenting fra de dialektene. Han fant derimot ut at sunn mørs dialektene var veldig lik det tapte språket og hadde ikke like mye preg av dansk. Han laget seg en streng listeordning over hvilke dialekter som lå nærmest gammelnorsk. Etter å ha samlet inn og gransket dialekter fra over hele Norge dro han hjem og begynte å sette sammen. I samme slengen fikk han i oppdrag å lage et norsk språk som ikke var inspirert av For å gjøre det lettere for folk å forstå det opprinnelige norske språket og dermed forstå det ny norske språket, ga han ut en norsk ordbok (1873) og en norsk grammatikk bok (1864).

 

Knud Knutsen

Knud Knutsen var norsklærer og språkforsker. Han er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket som nå kalles bokmål eller riksmål. Knutsen var svært opptatt av at skriftspråket som ble lært på skolen nært talespråket. Og i og med at Knutsen var norsklærer hadde han bekjentskap til hvordan elevene slet med å skrive dansk skriftemål ettersom de snakket et helt annet type språk.  Han mente at skriftspråket burde endres slik at det var nærmere det norske tale. Han sa: ”Bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder." Han mente at et nytt skriftspråk som var nærmere talemåten ville gjøre det mye lettere for elevene. Han hevdet at elever ville lære det nye skriftspråket på en fjerdedel av tiden de nå brukte. Knutsen ga ut en rettskrivningsreform som baserte seg på a fjerne stumme bokstaver i tillegg til at han forenklet fremmedordene.  Knud Knutsen ble også oppmerksom på de klassiske språkene som ble lært på skolen. Latin og gresk. Han ville bytte disse ut med morsmålet. Han og Alexander Kjelland har ansvaret for mye av tilbakegangen og senere elimineringen av de klassiske språkene i norske skoler, spesielt i høyere skolen.

 

I artikkelen min har jeg skrevet om Ivar Aasen og hans bidrag til oppbyggingen av nynorsk. I tillegg til dette har jeg skrevet om bokmålets far, Knud Knutsen og hvordan han bidro med å skape det nye skriftspråket, riksmål. Både Knudsen og Aasen har bidratt vesentlig til grunnleggingen av de to moderne skriftspråkene bokmål og nynorsk. At vi i dag har to offisielle skriftspråk har skapt mye konflikt mellom tilhengere, men språkene har noe til felles. De har begge blitt normalisert fra det tidligere danske skriftspråket og gjort til nasjonale skriftspråk.  

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen#Aasens_spr.C3.A5kidealer

Aschehougs konversasjons leksikon, Ny utgave. Forlagt av H.aschehoug & co Oslo 1939 side 19-21.