Oversikt over språkarbeidet til Ivar Aasen og Knud Knutsen

I denne artikkelen skal jeg gi en oversikt over språkarbeidet til to store figurer innenfor norsk språkhistorie. Både Ivar Aasen og Knud Knutsen hadde en ide om hvordan de ville at språket skulle være. Begge disse to var veldig engasjert og ivrig i utviklingen av skriftspråket i Norge. Ivar Aasen la grunnlaget for landsmålet eller nynorsk mens Knud Knutsen var kjent som bokmålets far, grunnleggeren av bokmål.

 

Ivar Aasen

Ivar Aasen var en dikter og en språkforsker. Han var tidlig begeistret for språk og viste spesiell interesse for grammatikk. Han likte ikke at det norske språket hadde blitt så påvirket av dansk. Han var veldig klar på at Norge måtte ha et eget språk for å vise sin selvstendighet og uavhengighet. Han ønsket å skape et skriftspråk i Norge som ikke var danskinspirert. Ivar Aasen fikk et stipend av Vitenskapsselskapet i Trondheim, hvorpå han skulle reise rundt i Norge og granske alle dialektene og se hvilket av dem som var nærmest det tapte språket (gammelnorsk). Han la merke til at sørlandsdialekten var sterkt preget av det danske språket og hadde lite tegn til gammelnorsk. Derfor tok han nesten ingenting fra de dialektene. Han fant derimot ut at sunn mørs dialektene var veldig lik det tapte språket og hadde ikke like mye preg av dansk. Han laget seg en streng listeordning over hvilke dialekter som lå nærmest gammelnorsk. Etter å ha samlet inn og gransket dialekter fra over hele Norge dro han hjem og begynte å sette sammen. I samme slengen fikk han i oppdrag å lage et norsk språk som ikke var inspirert av For å gjøre det lettere for folk å forstå det opprinnelige norske språket og dermed forstå det ny norske språket, ga han ut en norsk ordbok (1873) og en norsk grammatikk bok (1864).

 

Knud Knutsen

Knud Knutsen var norsklærer og språkforsker. Han er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket som nå kalles bokmål eller riksmål. Knutsen var svært opptatt av at skriftspråket som ble lært på skolen nært talespråket. Og i og med at Knutsen var norsklærer hadde han bekjentskap til hvordan elevene slet med å skrive dansk skriftemål ettersom de snakket et helt annet type språk.  Han mente at skriftspråket burde endres slik at det var nærmere det norske tale. Han sa: ”Bør det norske bokmål bygges på den norske tale, norske ord skrives som norsk tale lyder." Han mente at et nytt skriftspråk som var nærmere talemåten ville gjøre det mye lettere for elevene. Han hevdet at elever ville lære det nye skriftspråket på en fjerdedel av tiden de nå brukte. Knutsen ga ut en rettskrivningsreform som baserte seg på a fjerne stumme bokstaver i tillegg til at han forenklet fremmedordene.  Knud Knutsen ble også oppmerksom på de klassiske språkene som ble lært på skolen. Latin og gresk. Han ville bytte disse ut med morsmålet. Han og Alexander Kjelland har ansvaret for mye av tilbakegangen og senere elimineringen av de klassiske språkene i norske skoler, spesielt i høyere skolen.

 

I artikkelen min har jeg skrevet om Ivar Aasen og hans bidrag til oppbyggingen av nynorsk. I tillegg til dette har jeg skrevet om bokmålets far, Knud Knutsen og hvordan han bidro med å skape det nye skriftspråket, riksmål. Både Knudsen og Aasen har bidratt vesentlig til grunnleggingen av de to moderne skriftspråkene bokmål og nynorsk. At vi i dag har to offisielle skriftspråk har skapt mye konflikt mellom tilhengere, men språkene har noe til felles. De har begge blitt normalisert fra det tidligere danske skriftspråket og gjort til nasjonale skriftspråk.  

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen#Aasens_spr.C3.A5kidealer

Aschehougs konversasjons leksikon, Ny utgave. Forlagt av H.aschehoug & co Oslo 1939 side 19-21.

Tekst 2 - Sammenligning
De to tekstene jeg skal sammenligne er: Karens jul av Amalie Skram, og Annas + Didrik = baby, skrevet av Unni Lindel. Jeg vil fokusere på hvordan forfatterne behandler temaet graviditet utenfor ekteskapet. Sammenligningen vil skje ved at jeg beskriver likheter og ulikheter i måten tekstene behandler dette temaet på.

Begge tekstene tar opp dette tema, men på forskjellige måter. I karens jul leser vi om en kvinne som har blitt voldtatt og dermed fått et barn utenfor ekteskap. At hun ikke har ektemann men fått barn gjennom voldtekt er noe som ble sett veldig ned på tilbake rundt 1880 tallet. Anna + Didrik = baby er en bok som ble skrevet i mye nyere tid og her leser vi at den 14år gamle Anna blir gravid etter å ha hatt sex med (Didrik) en hun ble forelsket i den sommeren.
I Karens jul blir karen en som ingen vil ha noe med å gjøre. Hun får ikke arbeid, og det finnes ingen menn som vil gifte seg med henne i og med at hun har et barn utenfor ekteskap. Karen ser på dette som en katastrofe, men vil beholde barnet. Det er ingen som hjelper henne og hun må bare sitte og håpe på at madam Olsen kommer tilbake. I Anna + Didrik = Baby er de rundt Anna helt forskrekket og hysteriske når de får høre at hun er gravid. De synes situasjonen var katastrofal og sier at Anna må ta abort og at alt vil gå bra. Anna ser på fosteret som et menneske og vil ta vare på det.

Ulikheter:
- For Karen er dette en håpløs situasjon som er livstruende. Hun ser på det som en ulykke og er nok ikke positiv til å ha barn. For Anna er dette en skremmende forandring og selv om det vil endre livet hennes drastisk er hun ikke negativ til å få et barn.

- Karen blir bortvist fra jobb og ingen vil ha noe med henne å gjøre, hun blir utsatt for fysisk fare. Selv om Anna sine foreldre er opprørt og lei seg er det ingen mulighet for Anna og blir utsatt for fysisk fare.

- En stor ulikhet er at Karen er helt alene. Faren hennes er død, stemoren har kastet henne ut, hun har ingen i livet til å hjelpe henne. Karen har åpenbart mennesker rundt seg som bryr seg om henne og kan hjelpe henne gjennom situasjonen.

- Før i tiden var å få barn utenfor ekteskap en stor ulykke og det ødela fremtidsutsikten for den det gjaldt og det ble sett på som en skam for hele familien. Nå er ikke dette et problem på den måten selv om foreldrene reagerer veldig sterkt. Du vil alltid klare å ta vare på og oppdra et barn alene. Samfunnet hjelper deg økonomisk osv. Det er nesten ingen sjanse for å dø under fødselen.

Likheter:
- Denne situasjonen er livs endrende for både Karen og Anna.

- Både Karen og Anna blir isolert. Karen blir utstøtt mens Anna er redd for hva folk vil tro om henne.

- Begge disse blir på en måte sett på som ”løse” siden ingen av dem er gift eller er i et forhold på noen måte. Det blir sett på som en skam.

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=9654
http://en.wikipedia.org/wiki/Amalie_Skram

Naturalismen (1880 - 1890)
I Denne artikkelen skal jeg snakke om den litterære Naturalismen. Jeg skal begynne med å beskrive fakta fra naturalismen også gi litterære kjennetegn og karakteristikker for perioden. Og tilslutt vil jeg som i tekst en, ta for meg de kjente norske forfatterne som var aktiv under naturalismen.


Fakta og kjennetegn
Naturalismen var en retning innenfor realismen. Men en stor forskjell mellom disse var at naturalismen sa at menneskets utvikling var bare bestemt av arv og miljø. I naturalismen var det ment at mennesker ble styrt av naturlovene og at det var samfunnet som formet oss. I naturalismen ble det direktestilt fattigdom, død, kjønn, prostitusjon osv..


Det ble i naturalismen brukt dialekt for å gjøre historiene mer sannhetsnære. Siden naturalismen ville fremstilte mennesker som ”ikke fri handlende ”og hjelpesløse ble det ikke stilt kritikk eller spørsmål om å gjøre noen endringer i samfunnet.
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/realismen2.php#naturalisme

Forfattere

Henrik Ibsen er en kjent norsk forfatter som skrev i naturalismen. Eksempler på verk han skrev i naturalismen er ”Et dukkehjem” (1879) og ”Gjengangere” (1881). Begge disse tekstene tar opp tema som var relevante i naturalismen.
Andre kjente forfattere fra naturalismen var: Christian Krohgs, Alexander Kielland og den største forfatteren fra denne perioden, Amalie Skram.

http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen

Realismen (1875 - 1890)
I denne artikkelen skal jeg snakke om realisme som en litterær periode. Jeg skal begynne artikkelen min med å fortelle fakta fra den litterære realismen. Jeg kommer til å snakke om kjennetegn og karakteriser for denne perioden. Tilslutt vil jeg ta for meg noen kjente norske forfattere som skrev i realismen.

Fakta og kjennetegn Realismen var en epoke som tok over etter Nasjonalromantikken. Grunnen til dette var nok fordi at folk var lei av alt det overfladiske skrytet som var i denne perioden. Mens det i Nasjonalromantikken ble lagt mye vekt på fantasi og følelser, ble det i realismen lagt mer og mer vekt på virkeligheten.

Forfatterne la nå masse vekt på å skrive slik folk opplevde den. Det var viktig at samfunnet ble beskrevet riktig, men beskrevet kritisk. Forfatterne i denne perioden ønsket å få frem undertrykkelse, kvinners levekår, fattigdom og elendighet og beskrev ting som folk kunne relatere til og kjenne seg igjen i. På den måten ville folk forstå hvordan samfunnet var og kunne tenke og diskutere probleme som var.

http://www.daria.no/skole/?tekst=5112


Forfattere

Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910) Bjørnson tok opp ærlighet. Han var en veldig politisk engesjert person og deltok i den politiske, moralske og religiøse debatten. Han kritiserte forretningsførsel og snakket om uhederlig journalistikk i verket Redaktøren.

Henrik Ibsen (1828 - 1906)
Henrik Skrev stadig om undertrykkelsen av kvinner. Han skrev om hvordan kvinner ikke hadde makt over sitt eget liv i samfunnet og i sitt eget hjem. Ibsen ble beskyldt for å ikke å løse probleme som han fremstilte og da svarte han ganske enkelt at hans oppgave bare var å spørre.

Alexander L. Kielland (1849 - 1906)
Alexander Kjelland beskrev kvinners undertrykkelse og kritiserte skolesystemet. Karen, som handler om en jente som ender opp med å ta sitt liv etter hun får vite at postføreren som har gjort henne gravid har både kone og barn beskriver hvordan kvinners status og selvbilde avgjøres veldig mye utfra hvordan mannen oppfører seg.

Jonas Lie (1833 - 1908) Jonas utmerket seg som romanforfatter. Han skrev radikale familieromaner som skapet debatter om problemer som kvinners stilling. Eksempler på bøker som punkterer dette: Familien på Gilje (1883) eller Kommandørens døtre (1886).

Amalie Skram (1846 - 1905) Amalie Skram var også en forfatter i denne perioden. Hun kom med noe svar på problemene, men bare puttet dem i fokus og gjorde folk bevist på dem. Hun har skrevet novellen Karens Jul som trekker frem fattigdom og forteller hvor likegyldig samfunnet er for fattige. http://no.wikipedia.org/wiki/Realisme_(litteratur)#Norske_forfattere

Lekse uke 42 - Skrive en tekst dær du presenterer naturalismen og realismen. Bruke bilder, illustrasjoner, spille inn en lydfil, videosnutt.

Lekse uke 43 - Sammenligne Karens jul med Annas + Didrik = baby.